Høringsfrist for verneforslag er satt til 15. januar 2023.

16. september 2022

Miljødirektoratet ga 29. juni 2022 oppdrag til Statsforvalteren i Oslo og Viken om høring av verneforslag for nasjonalpark i Østmarka. Det skal bygge på Klima- og miljødepartements tre forslag til vernealternativer med føringer gitt i brev datert 22. juni. Statsforvalteren skal sende forslaget på høring innen 15. oktober i år med høringsfrist 15. januar 2023. Statsforvalteren i Oslo og Viken skal så leverer sin tilrådning til Miljødirektoratet innen 15. mars 2023.

En skisse til forvaltningsplan for nasjonalparkforslagene skal følge høringsdokumentet. Planen bør beskrive viktige forvaltningstiltak som bør gjennomføres.

Statsforvalteren må oppdatere sitt dokument «Østmarka nasjonalpark – Alternative verneforslag» fra desember 2021 basert på føringene fra departementet og Miljødirektoratet. Konkret omfatter dette bl.a. utfyllende beskrivelser av de tre alternativene som skal høres, omtale av faglig grunnlag inkl. inngrepsstatus i utredningsområdet, begrunnelse for avgrensing og reguleringer, hvilke virkninger forslagene antas å ha og forslag til verneforskrifter for de tre alternativene.

Styret

Reklame

Rausjømarkadagen 2022: KNALLSUKSESS!

22. august 2022

I innbydelsen til årets Rausjømarkadag skrev sekretæren at han hadde bestilt godt vær. Etter hvert som dagen nærmet seg og YR blottla varsler om nedbør i store mengder, var det nok flere som tvilte på at de ansvarlige værguder hadde fått med seg bestillingen. Men nei da, solen skinte over Badeplassen og behagelig, svak vind bidro til å omskape marinert råstoff fra Jacobs til de lekreste, grillstekte lammelår under kyndig, profesjonell  ledelse av grillchef Tormod Heggen.

Det var rundt 40 tobente deltagere i alderen fra seks til rundt 80 år som var med på grillgildet 20. august. Flere var med for første gang, og gledelig nok var samtlige vann i vellets nedslagsfelt representert på Badeplassen i Rausjø. Fra Tonevann, Mosjøen, Stuttjern, Luttjern, Ålmarktjern og Rausjø kom folk i bil, i båt og til fots. Stemningen var høy, og høye lyder fra de fem firbente som også var med, bidro til ytterligere trivsel.

Rausjømarkadagen er fast forbundet med Tormod Heggen som har stått for grillingen i årevis. Han henter grillen og lammekjøttet; gjennomfører grillingen, oppdelingen og serveringen, og når kjøttet er borte og grillen kald, rydder han opp og leverer leiegrillen tilbake. Ikke underlig at oppfordringen «grillkokkens skål» fikk unison oppslutning under Rausjømarkadagen 2022.

Skål og vel blåst, Tormod!


Forslag om nasjonalpark i Østmarka skal sendes ut på høring.

09. august 2022

Klima- og miljødepartementet skriver i vedlagte brev datert 22. juni 2022 at de «er enig med direktoratet at det er hjemmel for å verne en stor, tredelt nasjonalpark som i tråd med Statsforvalteren i Oslo og Viken sitt primærforslag, og der noen av de tyngste naturinngrepene er grenset ut.»

Departementet har gitt oppdrag om at følgende tre alternativer sendes på høring før 15. oktober 2022 med tre måneders høringsfrist:

  • Forslag om vern av en stor nasjonalpark i Østmarka (ca. 54 km2) og vern av tilgrensende friluftslivsområde etter markaloven (ca. 19 km2). Dette er departementets foretrukne løsning.
  • Vern av en mindre nasjonalpark (ca. 34 km2), et nytt naturreservat (ca. 9 km2) og vern av friluftslivsområde etter markaloven (ca. 30 km2).
  • Ingen nasjonalpark, kun utvidelse av eksisterende Østmarka naturreservat (ca. 43 km2) og vern av friluftslivsområde etter markaloven (ca. 30 km2)

Alle forslagene omfatter innlemming av eksisterende Østmarka naturreservat.

Departementet legger bl.a. følgende forutsetninger til grunn:

  • Veiene til Vangen og Raudsjøen, samt demningene til Raudsjøen, Mosjøen og Svartoren opprettholdes.
  • Verneforslaget skal ikke legge begrensninger på bruk og drift av hytter, overnattings- og serveringssteder.
  • Raudsjøen og Mosjøen og hyttene rundt skal inngå i nasjonalparken.
  • Veiene til Skjelbreia og Vangen skal inngå i nasjonalparken, og det skal også vurderes om bygningene her bør inkluderes.
  • En overordnet skisse til forvaltningsplan for areal som foreslås som nasjonalpark skal derfor følge høringsmaterialet.
  • Eksisterende inngrep kreves ikke tilbakeført.
  • Det skal utarbeides utkast til verneforskrifter og vernekart for alle tre alternativer som inngår i høringen.

Departementets brev: https://www.regjeringen.no/contentassets/086494026b504e72bc7d45ef245abf8e/supplerende-tildelingsbrev-godkjenning-av-horingsforslag-om-vern-av-ostmarka-nasjonalpark-1045049.pdf


Navnesak

27. juni 2022

ENEBAKK KOMMUNE

Kultur, integrering og forebygging

Navnesak Raudsjøen/Rausjøen/Rødsjøen m.fl. i Enebakk

Vi viser til brev av 18.05. 2022 med referanse 2021/460/EIVEKE

Som det fremgår av velforeningens brevhode er hyttevellet en organisasjon med mer enn 70 års historie bak seg. Og blant medlemmene har vi ressurspersoner med sterk interesse for områdets historie og kultur.

Vi har lagt spørsmålet om navnet på vannet og området omkring ut på hjemmesiden vår og har invitert alle til å gi sine innspill innen 15. juni. Alle som har uttalt seg, støtter Rausjø/Rausjøen uten d. Skilt med navneformen «Raudsjøen» som har dukket opp i nyere tid, oppleves som fremmed av våre medlemmer. Blant disse tillater vi oss å fremheve Østmarka-historiker Even Saugstad som har gått dypere inn i navnehistorikken. Han skriver bl.a.:

Ang Rausjø/Rødsjø har jeg sett litt hva slags skriveform som har vært brukt i bygdebøkene for Enebakk, og der er det utelukkende brukt Rausjø (uten d). Som oftest er det skrevet Rausjø (i ubestemt form) men det ser ut som om Rausjøen (bestemt form) brukes hvis det er snakk om selve vannet og ikke grenda/området. Her er bygdebøkene fra 1981, 1984 og 1991 (alle av Birger Kirkeby) sjekket. 

Sjekk av skrivemåten i aviser viser også at Rausjø er desidert mest brukt; I følge Nasjonalbibliotekets avisbase er Rausjø brukt 1728 ganger og Raudsjø brukt 27 ganger (dette er jo inkl. andre steder med samme navn og også etternavnet Raudsjø/Rausjø).

Vedlegger det eldste stedet Rausjø er brukt som betegnelse i aviser, Fredrikstad blads oversikt over store eiendommer i landet, 2. mai 1895 (Rausjø på 16. plass blant landets største matrikulerede eiendommer). 

Styret i Rausjømarka Vel slutter opp om disse synspunktene og foreslår Rausjøen som navn på vannet og Rausjø brukt om området omkring.

Vennlig hilsen

Styret i Rausjømarka vel

Reidar Skaug Høymork

Sign.

styreleder


Navneproblematikk.

18. mai 2022

Mange har lagt merke til at navnet på marka vår er stavet forskjellig mange steder. Både Rausjø og Raudsjøen finnes, og Rødsjø er en tredje variant. Det diskuteres om navnet på vannet stammer fra fisken røye som det var mye av tidligere, eller om det er fargen rød som i varianten raud som er opphav til navnet. Nå har Statens kartverk reist offentlig navnesak for å få avklart riktig og enhetlig skrivemåte. Rausjømarka Vel har fått frist til 5. juli med å komme med innspill, og i styret har vi satt fristen til 20. juni. Blant våre kunnskapsrike og historisk interesserte medlemmer er det sikkert mange som har synspunkter på saken, og vi inviterer alle til å komme med innspill til styret innen 15.6.

Innspill sendes på e-post til: hoeymork@online.no

Rausjømarka Vel v/styret


Verneforslag for Østmarka.

12. mai 2022

Miljødirektoratet anbefaler at tre verneforslag for Østmarka sendes på høring 

I en pressemelding 8. april opplyser Miljødirektoratet at de mener det er mulig å etablere en nasjonalpark i Østmarka. I et brev til Klima- og miljødepartementet samme dato har de foreslått at Statsforvalteren i Oslo og Viken sender tre alternativer på høring: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/nasjonalpark-i-ostmarka-flere-muligheter?publisherId=17847187&releaseId=17930782&fbclid=IwAR0HWrIAZJbvPrwfmCw4JbxlTiSvGDT-TIykr-BhA7MdRN7o7IoX_rGYHKs

Klima og miljødepartementet ga i 2019 Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et høringsforslag til verneplan med sikte på å etablere en nasjonalpark i Østmarka. Oppdraget ble formidlet videre til Statsforvalteren i 2020. Bruk av andre verneformer istedenfor eller kombinert med nasjonalpark skulle også vurderes. Statsforvalteren ga sin anbefaling med høringsforslag til Miljødirektoratet 20. desember 2021.

På bakgrunn av Statsforvalterens forslag foreslår Miljødirektoratet at det høres på tre alternativer:

  1. Et område på 54,6 km2 med tre delområder adskilt av to kraftlinjetraseer vernes som nasjonalpark. Dagens Østmarka naturreservat foreslås vernet som del av nasjonalparken.
  2. Et sammenhengende område på 34,2 km2 vernes som nasjonalpark, kombinert med vern av et naturreservat på 8.8 km2 vest for den store kraftledningen som går gjennom Østmarka (Delområde B og C i Statsforvalterens høringsforslag). Dagens Østmarka naturreservat foreslås også her vernet som del av nasjonalparken.
  3. Et område på 43,2 km2 tilsvarende alternativ 2 vernes som naturreservat og det opprettes ikke en nasjonalpark i Østmarka. I tillegg kommer et areal til vern med hjemmel i markaloven § 11 på 30,5 km2. 

Det første alternativet med noen justeringer er utredet i Statsforvalterens høringsforslag, og er alternativet som Statsforvalterens foretrekker. Det andre er Statsforvalterens alternativ 2, men i kombinasjon med naturreservat. 

I brevet til Klima- og miljødepartementet skriver Miljødirektoratet at det har lagt til grunn at departementet skal forelegges høringsutkastet for en overordnet vurdering av avgrensning, verneformer og restriksjonsnivå, og at departementet ikke vil gjøre en fullstendig naturfaglig og juridisk gjennomgang av verneforslaget før høring.I brevet har Miljødirektoratet kommentert noen viktige elementer i verneforslaget. Kommentarene er ikke en fullstendig faglig gjennomgang av verneplanforslaget. Etter at Miljødirektoratet har mottatt tilbakemeldinger fra departementet, legger direktoratet opp til at departementets tilbakemeldinger og direktoratets kommentarer sendes Statsforvalteren som en samlet tilbakemelding før et verneforslag kan sendes på høring.

Styret


Rausjømarka Vel, brev til Miljødirektoratet.

05. februar 2022

Oppslag på hjemmesiden til Rausjømarka Vel:

Brev til Miljødirektoratet om Statsforvalterens anbefaling om nasjonalpark

Rausjømarka Vel sendte brev til Miljødirektoratet 4. februar 2022 om Statsforvalterens anbefaling om nasjonalpark i Østmarka. Det er sterk og bred politisk støtte til at hytteeiernes rettigheter skal opprettholdes ved en eventuell nasjonalpark. Vellet argumenterer for at en eventuell forvaltningsplan og verneforskrift må formuleres slik at dette sikres. Antall besøkende i Østmarka har økt mye, og det er planlagt omfattende boligbygging nær Østmarka. Dessuten vil en nasjonalpark tiltrekke til seg mange ekstra besøkende. Dette vil kunne skade naturverdier og gi naturslitasje.

Østmarka er på 256 km2. Statsforvalteren for Oslo og Akershus har konkludert med at innenfor utredningsområdet vil 54,6 km2 ha de nødvendige naturkvalitetene. Naturmangfoldloven §35 krever imidlertid at det ikke skal være større naturinngrep i en nasjonalpark. Når Statsforvalteren tar hensyn til det, blir en nasjonalpark bare på 34 km2. Det er veldig lite. Dessuten vil litt over halvparten av nasjonalparken komme fra Østmarka naturreservat. Rausjømarka Vel er svært skeptisk til anbefalingen om at Østmarka naturreservat skal opphøre som naturreservat og bli en del av en eventuell nasjonalpark.

Styret.


Nytt om nasjonalpark i Østmarka

05. januar 2022

Statsforvalterens anbefaling om nasjonalpark i Østmarka

Statsforvalteren i Oslo og Viken sendte 15. desember 2021 sitt forslag om nasjonalpark i Østmarka til Miljødirektoratet. Statsforvalteren anbefaler å etablere en nasjonalpark som består av tre delområder som ligger inntil hverandre og hvor Rausjømarka inngår. De foreslår også et tilstøtende område for friluftslivsformål etter markaloven §11 i vest og nord. Statsforvalteren foreslår at Østmarka naturreservat blir en del av nasjonalparken, men foreslår å opprettholde et restriktivt verneregime for området. 

Statsforvalteren sier at det er viktig at de hyttene som eventuelt blir liggende innenfor et nytt verneområde, ikke skal oppleve en vanskeliggjøring av bruk, vedlikehold eller transport sett opp mot dagens situasjon med markaloven og øvrig lovverk. Den forvaltningsmessig enkleste løsningen vil være å holde Rausjø og mesteparten av Mosjøen utenom et vern. Statsforvalteren foreslår å unngå vern rundt veiene inn til Vangen, Skjelbreia og Rausjøgrenda samt der hyttetettheten er høy rundt Mosjøen og Rausjø.

På Statsforvalterens hjemmeside finnes en kort orientering, samt lenker til bl.a. oversendelsesskrivet og dokumentet med Statsforvalterens anbefalinger, herunder kartskisser og utkast til forskrifter for nasjonalpark og friluftsvern: https://www.statsforvalteren.no/nb/oslo-og-viken/miljo-og-klima/nyttvern/nasjonalpark-i-ostmarka2/alternative-nasjonalparkforslag-i-ostmarka-levert/

styret.


Velkommen til «Østbygda Lodge»

26. oktober 2021

Vi vet at det finnes noen som er bekymret for den økte belastningen som en mulig nasjonalpark i Østmarka kan medføre gjennom større tilstrømning av turister. Frykt for et «Disneyland» i Rausjømarka er sågar overhørt i den sammenheng. De som var i området fredag 22. oktober hadde ekstra grunn til å stusse, for mellom Rausjødammen og Kuvika i Rausjø kunne man på en stor plakat i veikanten lese følgende: «Her planlegges Østbygda Lodge». Men da styreleder i Rausjømarka Vel fra sin hytte også kunne observere temmelig mange biler fra et bilutleiefirma og en rekke mennesker på strekningen mellom Rausjø skole og Kuvika måtte saken undersøkes. Og forklaringen er denne:

Det spilles inn en kriminalfilm som skal sendes på Viaplay i 2022. Filmen skal hete «Fenris», og til tross for ulvene i Østmarka er ikke Rausjømarka av den grunn valgt som åsted for opptak. Scenene ved Rausjø ble tatt opp der fordi snøen allerede hadde kommet til Folldal der man egentlig hadde planlagt opptakene. Og da måtte oktoberhøsten i Rausjø duge som Folldal i august. Og fredagen i oktober speilet Rausjø på sitt absolutt vakreste.

Vakker er også hovedrolleinnehaveren i «Fenris». Ida Elise Broch som spilte hovedrollen som Johanne i Netflixseriene «Hjem til jul», har også hovedrollen i denne krimfilmen. Ifølge velmedlemmer som også er medlemmer i Rausjømarka Jeger og Fisk, har nå ulvene forlatt Rausjømarka, men å treffe på Ida Elise Broch i stedet for Fenrisulven kunne være et godt bytte …

Reidar S H


Rausjømarka vel nytt!

30. september 2021

Etter årsmøtet i Rausjømarka Vel 9. september orienterte representanter for Statsforvalteren i Oslo og Viken bl. a. om oppdraget de hadde fått om å foreslå endring av markaloven. De skal foreslå en lovtekst som vil forenkle saksbehandlingen av mindre bygge og anleggstiltak. De sa at det ikke er hensikten å gjøre realitetsendringer i loven. Følgende dokument gir mer informasjon om oppdraget:

Markarådet har blitt orientert om saken. «Interessegruppe for hytteeiere i Marka» som er medlem av rådet, har engasjert seg i saken. De har gjennomført en spørreundersøkelse blant hytteeiere i Marka. Den har også blitt distribuert til vellets medlemmer. Svarene på spørreundersøkelsen viser at det er behov for å forenkle markaloven. Interessegruppen har fremmet forslagene i dette brevet til Klima- og miljødepartementet 24. september: