Navnesak

27. juni 2022

ENEBAKK KOMMUNE

Kultur, integrering og forebygging

Navnesak Raudsjøen/Rausjøen/Rødsjøen m.fl. i Enebakk

Vi viser til brev av 18.05. 2022 med referanse 2021/460/EIVEKE

Som det fremgår av velforeningens brevhode er hyttevellet en organisasjon med mer enn 70 års historie bak seg. Og blant medlemmene har vi ressurspersoner med sterk interesse for områdets historie og kultur.

Vi har lagt spørsmålet om navnet på vannet og området omkring ut på hjemmesiden vår og har invitert alle til å gi sine innspill innen 15. juni. Alle som har uttalt seg, støtter Rausjø/Rausjøen uten d. Skilt med navneformen «Raudsjøen» som har dukket opp i nyere tid, oppleves som fremmed av våre medlemmer. Blant disse tillater vi oss å fremheve Østmarka-historiker Even Saugstad som har gått dypere inn i navnehistorikken. Han skriver bl.a.:

Ang Rausjø/Rødsjø har jeg sett litt hva slags skriveform som har vært brukt i bygdebøkene for Enebakk, og der er det utelukkende brukt Rausjø (uten d). Som oftest er det skrevet Rausjø (i ubestemt form) men det ser ut som om Rausjøen (bestemt form) brukes hvis det er snakk om selve vannet og ikke grenda/området. Her er bygdebøkene fra 1981, 1984 og 1991 (alle av Birger Kirkeby) sjekket. 

Sjekk av skrivemåten i aviser viser også at Rausjø er desidert mest brukt; I følge Nasjonalbibliotekets avisbase er Rausjø brukt 1728 ganger og Raudsjø brukt 27 ganger (dette er jo inkl. andre steder med samme navn og også etternavnet Raudsjø/Rausjø).

Vedlegger det eldste stedet Rausjø er brukt som betegnelse i aviser, Fredrikstad blads oversikt over store eiendommer i landet, 2. mai 1895 (Rausjø på 16. plass blant landets største matrikulerede eiendommer). 

Styret i Rausjømarka Vel slutter opp om disse synspunktene og foreslår Rausjøen som navn på vannet og Rausjø brukt om området omkring.

Vennlig hilsen

Styret i Rausjømarka vel

Reidar Skaug Høymork

Sign.

styreleder


Navneproblematikk.

18. mai 2022

Mange har lagt merke til at navnet på marka vår er stavet forskjellig mange steder. Både Rausjø og Raudsjøen finnes, og Rødsjø er en tredje variant. Det diskuteres om navnet på vannet stammer fra fisken røye som det var mye av tidligere, eller om det er fargen rød som i varianten raud som er opphav til navnet. Nå har Statens kartverk reist offentlig navnesak for å få avklart riktig og enhetlig skrivemåte. Rausjømarka Vel har fått frist til 5. juli med å komme med innspill, og i styret har vi satt fristen til 20. juni. Blant våre kunnskapsrike og historisk interesserte medlemmer er det sikkert mange som har synspunkter på saken, og vi inviterer alle til å komme med innspill til styret innen 15.6.

Innspill sendes på e-post til: hoeymork@online.no

Rausjømarka Vel v/styret


Verneforslag for Østmarka.

12. mai 2022

Miljødirektoratet anbefaler at tre verneforslag for Østmarka sendes på høring 

I en pressemelding 8. april opplyser Miljødirektoratet at de mener det er mulig å etablere en nasjonalpark i Østmarka. I et brev til Klima- og miljødepartementet samme dato har de foreslått at Statsforvalteren i Oslo og Viken sender tre alternativer på høring: https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/nasjonalpark-i-ostmarka-flere-muligheter?publisherId=17847187&releaseId=17930782&fbclid=IwAR0HWrIAZJbvPrwfmCw4JbxlTiSvGDT-TIykr-BhA7MdRN7o7IoX_rGYHKs

Klima og miljødepartementet ga i 2019 Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide et høringsforslag til verneplan med sikte på å etablere en nasjonalpark i Østmarka. Oppdraget ble formidlet videre til Statsforvalteren i 2020. Bruk av andre verneformer istedenfor eller kombinert med nasjonalpark skulle også vurderes. Statsforvalteren ga sin anbefaling med høringsforslag til Miljødirektoratet 20. desember 2021.

På bakgrunn av Statsforvalterens forslag foreslår Miljødirektoratet at det høres på tre alternativer:

  1. Et område på 54,6 km2 med tre delområder adskilt av to kraftlinjetraseer vernes som nasjonalpark. Dagens Østmarka naturreservat foreslås vernet som del av nasjonalparken.
  2. Et sammenhengende område på 34,2 km2 vernes som nasjonalpark, kombinert med vern av et naturreservat på 8.8 km2 vest for den store kraftledningen som går gjennom Østmarka (Delområde B og C i Statsforvalterens høringsforslag). Dagens Østmarka naturreservat foreslås også her vernet som del av nasjonalparken.
  3. Et område på 43,2 km2 tilsvarende alternativ 2 vernes som naturreservat og det opprettes ikke en nasjonalpark i Østmarka. I tillegg kommer et areal til vern med hjemmel i markaloven § 11 på 30,5 km2. 

Det første alternativet med noen justeringer er utredet i Statsforvalterens høringsforslag, og er alternativet som Statsforvalterens foretrekker. Det andre er Statsforvalterens alternativ 2, men i kombinasjon med naturreservat. 

I brevet til Klima- og miljødepartementet skriver Miljødirektoratet at det har lagt til grunn at departementet skal forelegges høringsutkastet for en overordnet vurdering av avgrensning, verneformer og restriksjonsnivå, og at departementet ikke vil gjøre en fullstendig naturfaglig og juridisk gjennomgang av verneforslaget før høring.I brevet har Miljødirektoratet kommentert noen viktige elementer i verneforslaget. Kommentarene er ikke en fullstendig faglig gjennomgang av verneplanforslaget. Etter at Miljødirektoratet har mottatt tilbakemeldinger fra departementet, legger direktoratet opp til at departementets tilbakemeldinger og direktoratets kommentarer sendes Statsforvalteren som en samlet tilbakemelding før et verneforslag kan sendes på høring.

Styret


Rausjømarka Vel, brev til Miljødirektoratet.

05. februar 2022

Oppslag på hjemmesiden til Rausjømarka Vel:

Brev til Miljødirektoratet om Statsforvalterens anbefaling om nasjonalpark

Rausjømarka Vel sendte brev til Miljødirektoratet 4. februar 2022 om Statsforvalterens anbefaling om nasjonalpark i Østmarka. Det er sterk og bred politisk støtte til at hytteeiernes rettigheter skal opprettholdes ved en eventuell nasjonalpark. Vellet argumenterer for at en eventuell forvaltningsplan og verneforskrift må formuleres slik at dette sikres. Antall besøkende i Østmarka har økt mye, og det er planlagt omfattende boligbygging nær Østmarka. Dessuten vil en nasjonalpark tiltrekke til seg mange ekstra besøkende. Dette vil kunne skade naturverdier og gi naturslitasje.

Østmarka er på 256 km2. Statsforvalteren for Oslo og Akershus har konkludert med at innenfor utredningsområdet vil 54,6 km2 ha de nødvendige naturkvalitetene. Naturmangfoldloven §35 krever imidlertid at det ikke skal være større naturinngrep i en nasjonalpark. Når Statsforvalteren tar hensyn til det, blir en nasjonalpark bare på 34 km2. Det er veldig lite. Dessuten vil litt over halvparten av nasjonalparken komme fra Østmarka naturreservat. Rausjømarka Vel er svært skeptisk til anbefalingen om at Østmarka naturreservat skal opphøre som naturreservat og bli en del av en eventuell nasjonalpark.

Styret.


Nytt om nasjonalpark i Østmarka

05. januar 2022

Statsforvalterens anbefaling om nasjonalpark i Østmarka

Statsforvalteren i Oslo og Viken sendte 15. desember 2021 sitt forslag om nasjonalpark i Østmarka til Miljødirektoratet. Statsforvalteren anbefaler å etablere en nasjonalpark som består av tre delområder som ligger inntil hverandre og hvor Rausjømarka inngår. De foreslår også et tilstøtende område for friluftslivsformål etter markaloven §11 i vest og nord. Statsforvalteren foreslår at Østmarka naturreservat blir en del av nasjonalparken, men foreslår å opprettholde et restriktivt verneregime for området. 

Statsforvalteren sier at det er viktig at de hyttene som eventuelt blir liggende innenfor et nytt verneområde, ikke skal oppleve en vanskeliggjøring av bruk, vedlikehold eller transport sett opp mot dagens situasjon med markaloven og øvrig lovverk. Den forvaltningsmessig enkleste løsningen vil være å holde Rausjø og mesteparten av Mosjøen utenom et vern. Statsforvalteren foreslår å unngå vern rundt veiene inn til Vangen, Skjelbreia og Rausjøgrenda samt der hyttetettheten er høy rundt Mosjøen og Rausjø.

På Statsforvalterens hjemmeside finnes en kort orientering, samt lenker til bl.a. oversendelsesskrivet og dokumentet med Statsforvalterens anbefalinger, herunder kartskisser og utkast til forskrifter for nasjonalpark og friluftsvern: https://www.statsforvalteren.no/nb/oslo-og-viken/miljo-og-klima/nyttvern/nasjonalpark-i-ostmarka2/alternative-nasjonalparkforslag-i-ostmarka-levert/

styret.


Velkommen til «Østbygda Lodge»

26. oktober 2021

Vi vet at det finnes noen som er bekymret for den økte belastningen som en mulig nasjonalpark i Østmarka kan medføre gjennom større tilstrømning av turister. Frykt for et «Disneyland» i Rausjømarka er sågar overhørt i den sammenheng. De som var i området fredag 22. oktober hadde ekstra grunn til å stusse, for mellom Rausjødammen og Kuvika i Rausjø kunne man på en stor plakat i veikanten lese følgende: «Her planlegges Østbygda Lodge». Men da styreleder i Rausjømarka Vel fra sin hytte også kunne observere temmelig mange biler fra et bilutleiefirma og en rekke mennesker på strekningen mellom Rausjø skole og Kuvika måtte saken undersøkes. Og forklaringen er denne:

Det spilles inn en kriminalfilm som skal sendes på Viaplay i 2022. Filmen skal hete «Fenris», og til tross for ulvene i Østmarka er ikke Rausjømarka av den grunn valgt som åsted for opptak. Scenene ved Rausjø ble tatt opp der fordi snøen allerede hadde kommet til Folldal der man egentlig hadde planlagt opptakene. Og da måtte oktoberhøsten i Rausjø duge som Folldal i august. Og fredagen i oktober speilet Rausjø på sitt absolutt vakreste.

Vakker er også hovedrolleinnehaveren i «Fenris». Ida Elise Broch som spilte hovedrollen som Johanne i Netflixseriene «Hjem til jul», har også hovedrollen i denne krimfilmen. Ifølge velmedlemmer som også er medlemmer i Rausjømarka Jeger og Fisk, har nå ulvene forlatt Rausjømarka, men å treffe på Ida Elise Broch i stedet for Fenrisulven kunne være et godt bytte …

Reidar S H


Rausjømarka vel nytt!

30. september 2021

Etter årsmøtet i Rausjømarka Vel 9. september orienterte representanter for Statsforvalteren i Oslo og Viken bl. a. om oppdraget de hadde fått om å foreslå endring av markaloven. De skal foreslå en lovtekst som vil forenkle saksbehandlingen av mindre bygge og anleggstiltak. De sa at det ikke er hensikten å gjøre realitetsendringer i loven. Følgende dokument gir mer informasjon om oppdraget:

Markarådet har blitt orientert om saken. «Interessegruppe for hytteeiere i Marka» som er medlem av rådet, har engasjert seg i saken. De har gjennomført en spørreundersøkelse blant hytteeiere i Marka. Den har også blitt distribuert til vellets medlemmer. Svarene på spørreundersøkelsen viser at det er behov for å forenkle markaloven. Interessegruppen har fremmet forslagene i dette brevet til Klima- og miljødepartementet 24. september:


Rausjømarkadagen 2021

26. august 2021

Den gamle ånden fra Rausjø er tilbake. På vellets badeplass ved Hella var 35 mennesker i alle aldre samlet lørdag aften på 21. august. Fjorårets avlysning var glemt, og sosialt underernærte medlemmer flokket seg ved den store grillen som Tormod Heggen håndterte med eleganse som så ofte før. Spesielt gledelig var det å se folk som var med for aller første gang. Her var også barn med som har et stykke igjen før skolen kaller på dem. Værgudene spilte også på lag med Rausjømarka Vel i år. Solen varmet godt i selskap med kullene som i løpet av en tre timers tid forvandlet fem marinerte lammelår til den lekreste spise. Og da seansen var forbi, var det ikke en kjøttbit tilbake. Oppfordringer til å holde fram med denne tradisjonen kom fra mange hold …

styret


18. februar 2021

Følg med på Statsforvalterens informasjonsside om nasjonalparksaken

Statsforvalteren i Oslo og Viken har informasjonsside om arbeidet med en eventuell nasjonalpark i Østmarka. Der finnes det mye god informasjon. Vi anbefaler medlemmene å bruke nett-siden. Der finnes bakgrunnsinformasjon, interaktivt kart over det aktuelle verneområdet, viktige dokumenter, informasjon om møter og høringsuttalelser: https://www.statsforvalteren.no/oslo-og-viken/miljo-og-klima/nyttvern/nasjonalpark-i-ostmarka2/

Styret.


Rausjømarka Vel har uttalt seg om verneplanprosessen

14. desember 2020

Fylkesmannen i Oslo og Viken sendte ut melding om oppstart av verneprosess for deler av Østmarka 9. oktober 2020. Der ble det invitert til å komme med innspill. Rausjømarka Vel har i brev datert 8. desember 2020 tatt opp det som vi mener er viktig for hytteeierne. Vi har argumentert for at hytteeiernes rettigheter slik de er nå, bl.a. etter markaloven, bør opprettholdes. Det er i tråd med hva forkjempere for nasjonalpark, politikere og organisasjoner har uttalt. Vellet mener dessuten at det må vurderes juridisk om det er i tråd med naturmangfoldloven at hyttene i Rausjømarka inkluderes i en eventuell nasjonalpark.
Brevet til Fylkesmannen kan leses her:  

MVH
Styret