Oppstart av verneplanprosess Østmarka

Regjeringen har besluttet at det skal settes i gang en verneplanprosess for Østmarka. Klima- og miljødepartementet ga oppdraget til Miljødirektoratet 14. november 2019, som vil gi det videre til Fylkesmannen i Oslo og Viken som skal lede prosessen og utarbeide et høringsforslag til verneplan for Østmarka.

Regjeringen har forutsatt følgende:

• Vern av skog på privat grunn skal skje gjennom frivillig vern, også ved eventuelt vern etter markaloven.
• Veiene til Vangen og Rausjø, samt demningene til Rausjø, Mosjøen og Børtervann opprettholdes.
• Vern i Østmarka skal ivareta naturverdiene, samtidig som området fortsatt skal være et av hovedstadens viktige friluftsområder.
• Bruk og drift av hytter og serveringssteder i Østmarka skal videreføres.
• Tett samarbeid med Riksantikvaren slik at det ikke oppstår motsetninger mellom ivaretakelse av viktige kulturminneverdier og vern i medhold av naturmangfoldloven.

I prosessen med å utarbeide verneplanutkast skal det vurderes:

• Hvilke inngrep som kan omfattes av en nasjonalpark, ref. Miljødirektoratets konklusjon om at flere inngrep må tilbakeføres.
• Hvilke inngrep som må bli liggende utenfor.
• Hvilke inngrep som eventuelt bør fjernes. For disse skal kostnader for tilbakeføring konkretiseres så tidlig som mulig.

Størrelsen på en framtidig nasjonalpark vil blant annet avhenge av:

• Hvor mye privateid skog som kan innlemmes gjennom frivillig vern.
• Hvilke inngrep som vurderes til ikke å kunne inngå i en nasjonalpark.

Det skal utredes flere alternativer med ulik størrelse på området som kan vernes.

Klima- og miljødepartementet skriver at det også skal vurderes om det er hensiktsmessig å benytte andre verneformer i stedet for, eller kombinert med nasjonalpark. Dette skal i så fall framkomme som alternative forslag i høringsutkastet. Det kan derfor foreslås ulik kombinasjon av vernekategorier i naturmangfoldloven og § 11 i markaloven.

Klima- og miljødepartementet har ikke gitt tidsfrist for oppdraget.

Erfaringer fra gjennomførte verneprosesser er at de er grundige og inkluderende. Rausjømarka Vel vil helt sikkert bli trukket med i arbeidet, og det er naturlig at styret fortsetter sin aktive og konstruktive tilnærming. Det vil være viktig å avklare om hytteområdene kan inkluderes i en eventuell nasjonalpark, ref. naturmangfoldloven.

Gjennomføringen av verneplanprosessen vil bli krevende fordi:

• Det er mange og til dels kompliserte problemstillinger som må håndteres og avklares.
• Det er mange hensyn om skal veies mot hverandre.
• Dialog med de enkelte skogeierne om de vil avgi skog til frivillig vern.
• Kostnadsberegning av inngrep som eventuelt må tilbakeføres.
• Departementet åpner for alternative forslag om vern.

Det er derfor risiko for at prosessen kan ta mer enn de to år som klima- og miljøministeren har antydet.

MVH
Styret

Supplerende tildelingsbrev 2019 – Østmarka ved Oslo – oppstart av en verneplanprosess og utarbeidelse av et høringsdokument, følg linken under:

Supplerende tildelingsbrev 2019 – Østmarka

Rausjømarkadagen 2019

Vi sto han av!

Vi har sagt det før om tradisjonen på Badeplassen i Rausjø: Vi avlyser aldri! Og selv om vi i år klarte å lande på det som trolig er den verste dagen værmessig i hele sommer, så stilte etter hvert 16 mennesker og en firbent til-og-fra-hund opp under presenningtak for å nyte chef Tormods nydelige grillstekte lammelår. Og alle var enige om at det virkelig var hyggelig under presenningen som av og til ble lenset av vindkast, av og til tømt for vann med menneskelig bistand. Noen hadde medbrakt «teltgapahuk», og alle hadde godt med regntøy og godt humør. Men presenningen gjennomlevde sine siste krampetrekninger under årets rausjømarkadag. Neste år må vi finne en erstatning som er noe mer solid, for det er ingen tvil om Rausjømarkadagen har livets rett.

styret.

Innspillsmøte med Ola Elvestuen

Rausjømarka Vel deltok sammen med en rekke andre organisasjoner på innspillsmøte om nasjonalpark med klima- og miljøminister Ola Elvestuen 24. mai. Det ble gitt god mulighet til å komme med synspunkter, og vellet la vekt på naturmangfoldlovens vilkår (§35) for nasjonalparker:

• De rettigheter som hytteeierne har i dag etter markaloven bør videreføres ved en evt. nasjonalpark.
• Det må avklares om det er juridisk akseptabelt å ha et område med så mange og tettliggende hytter som i Rausjømarka i en nasjonalpark.
• Det må også vurderes om loven åpner for å ha boliger med fastboende i en nasjonalpark.
• Miljødirektoratets faglige vurdering av tekniske naturinngrep i Østmarka.
• Hvis departementet skal sette i gang en verneprosess, må det juridiske rammeverket for prosessen være klart. De områder som ikke tilfredsstiller naturmangfoldlovens vilkår må holdes utenfor det som skal vurderes for vern.

MVH
styret

Opprettelse av nasjonalpark i Østmarka uten juridisk grunnlag?

Hei hyttevenner.

Rausjømarka vel har sendt  et nøye formulert brev til Ola Elvestuen, Klima- og miljødepartementet, og brukt samme tilnærming som i tidligere brev. Vi argumenterer ikke mot nasjonalpark, men for at departementet skal gjøre grundige faglige vurderinger (bl. a. opp mot naturmangfoldlovens krav) før de evt. setter igang en verneprosess for Østmarka. Rausjømarka vel har også foreslått et alternativ til nasjonalpark om de skulle få problemer ift. lovens krav: Å opprette en Østmarkapark med utgangspunkt i markaloven og bruk av markaforskriften til Skogbruksloven.
Under følger linken til brevet som er sendt:

Brev til Klima- og miljødept – 2019-04

Rausjømarka vel, årsmøte 2019.

Hei hyttevenner

Under følger linken til presentasjonen som ble gitt på årets årsmøte vedrørende Nasjonalparksaken i Østmarka.

Mvh
Styret

Årsmøte 2019 Nasjonalparksaken

Nasjonalpark i Østmarka, oppfølging.

Hei hyttevenner.

Miljødirektoratet har i brev til Klima- og miljødepartementet 12. mars 2019 anbefalt at det igangsettes en prosess med sikte på å etablere en nasjonalpark i Østmarka på 50-70 kvadratkilometer. Inngrepene i Østmarka er for store, men ved å tilbakeføre en del inngrep som blant annet veier og demninger, vil man kunne oppfylle kravene til nasjonalpark som naturmangfoldloven (§35) stiller. Brevet sier ikke noe om hvor store inngrep som må tilbakeføres. Noen av hogstfeltene vurderes også som for store, men i et langsiktig perspektiv vil effekten av dem bli eliminert.

Miljødirektoratet anbefaler også at dagens to naturreservater nedlegges, og at områdene inngår i en nasjonalpark.

Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen har sagt følgende om Miljødirektoratets anbefaling:

«Endelig kan vi få nasjonalpark nær Oslo. Jeg foreslo i sin tid at det burde etableres en nasjonalpark i Østmarka. Nå vil jeg gå videre med dette arbeidet med bakgrunn i Miljødirektoratets anbefaling. Østmarka har store naturverdier. Vi er nå et skritt nærmere en nasjonalpark»

Les følgende brev: klikk på lenke  under:

Svar pa oppdrag – vurdering av om Østmarka har kvaliteter som tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til nasjonalpark

Vedlegg 1_NP-Østmarka_inngrepsstatus

MVH
Styret.

Nasjonalpark nytt fra styret.

Hei hyttevenner

Det er ønsker om å etablere nasjonalpark i Østmarka, men før dette kan avgjøres, må det avklares om naturverdiene er av en slik karakter som naturmangfoldloven krever, og at det ikke foreligger for store naturinngrep. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har foretatt en faktainnsamling og vurdering og har anbefalt at det settes i gang en verneprosess med sikte på å etablere en nasjonalpark. Saken er nå til vurdering i Miljødirektoratet som skal gi sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet som så skal konkludere.

Rausjømarka Vel er opptatt av god saksbehandling i denne prosessen. Det ikke er lagt opp til høringer eller medvirkning, men vellet har benyttet seg av muligheten for å gi uttrykk for synspunkter. Basert på svaret som vi har mottatt fra Miljødirektoratet 4. februar 2019, er vi usikre på hvor grundig direktoratet vil vurdere de tyngre naturinngrepene i området, og hvordan de vil bruke Miljødirektoratets kart over inngrepsfrie naturområder (INON). På denne bakgrunn har vi sendt et svarbrev til Miljødirektoratet og tatt opp problemstillinger som vi mener er viktige.

Du finner lenke til vårt svarbrev her:RV Svarbrev til Miljødirektoratet – 2019-02 AS

MVH
Styret

 

Nasjonalparksaken, oppfølging.

Hei Hyttevenner

Under følger svaret fra Miljødirektoratet på vårt brev datert 4. februar:

Til Rausjømarkas Vel

Vi har mottatt brevet og takker for innspillet angående vurdering av vernegrunnlag i Østmarka. INON området i østmarka er tilgjengelig i naturbase https://kart.naturbase.no/, se utsnitt fra denne nedenfor. INON området dekkes i all hovedsak av Østmarka naturreservat. Vi kan legge til at INON status ikke vil være avgjørende for vår vurdering da grunnlaget for denne vil være Naturmangfoldloven med sine rammer. Kartet over INON område i Østmarka finnes også som vedlegg til Fylkesmannens vurdering.

Vår vurdering av vernegrunnlaget i Østmarka vil være offentlig og vi sender dere den i kopi.

Rødt skravert område er Østmarka naturreservat. Grønt, underliggende område er INON området.

MVH
Styret

 

Hei hyttevenner

Styret har forfattet og sendt et brev til Miljødirektoratet vedrørende nasjonalpark saken i Østmarka.
Dette på bakgrunn av «Nasjonalpark i Østmarka», rapport nr. 3/2018 datert 17. desember 2018.
Vi mener at det er svakheter ved Fylkesmannens rapport, og tar derfor i dette brevet opp forhold som vi mener bør tas med i den videre saksbehandlingen.

Under følger en link til brevet som er sendt til Miljødirektoratet fra Rausjømarka vel.

Hilsen styret

rvbrevtilmiljc3b8direktoratet2019-01-28undertegnet

Litt om Nasjonalpark i Østmarka.

Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik

(Sp) til klima- og miljøministeren.

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hva et nasjonalparkvern i Østmarka vil innebære ut over det eksisterende vernet etter markaloven og naturmangfoldsloven, anser statråden Oslo kommunes eiendom i Enebakk for å være «urørt natur», og vil et utvidet skogvern i Østmarka etter statsrådens mening kun være aktuelt som frivillig vern?

Begrunnelse

I Jeløyerklæringen av januar 2018 sies det at regjeringen vil vurdere «supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka)».

I Østmarka finnes det allerede to områder som er vernet som naturreservat (høyeste form for vern – strengere enn nasjonalpark). Det er Østmarka naturreservat på knappe 18 kvadratkilometer og Ramstadslottet naturreservat på 2,23 kvadratkilometer.

Enebakk kommune, hvor det foreslåtte nasjonalparkområdet i Østmarka ligger (det er Oslo kommunes eiendom), har gått imot forslaget om nasjonalpark. Det området som ofte løftes fram når man ønsker nasjonalpark i Østmarka ligger innenfor markagrensa og er vernet gjennom bestemmelsene i denne.

Østmarka kan vanskelig beskrives som urørt natur. Det har i lange tider vært skogsdrift i de fleste deler av marka. Aktiviteten var såpass stor at det var egen skole her inne, Rausjø skole. Hogst har fortsatt etter dette.

Svar

Ola Elvestuen: Jeg er glad for at representanten Gjelsvik er opptatt av Østmarka; et bynært naturområde av stor betydning for svært mange i hovedstadsregionen. Østmarka brukes til friluftsliv både sommer og vinter, og det er både natur- og kulturhistoriske verdier knyttet til denne delen av Marka. Disse verdiene bør tas vare på for framtidige generasjoner. Jeg er derfor glad for at vi, som Gjelsvik påpeker, har både to naturreservater her, og at markaloven bl.a. bidrar til å sikre friluftsinteressene i Østmarka. En nasjonalpark vil imidlertid gi en sterkere og mer helhetlig beskyttelse av Østmarka enn hva som følger av markaloven. I Marka vil det som hovedregel kunne drives skogsdrift, og det vil kunne bygges skogsbilveier mv. Det vil også kunne bygges kraftledninger, offentlige veier og annen infrastruktur. Slike tiltak vil som en hovedregel ikke være tillatt i nasjonalparker. En nasjonalpark vil sikre Østmarka for Oslos befolkning i generasjoner framover. Nasjonalparkstatus er dessuten en viktig merkevare som vil få positive ringvirkninger for kommunene ved økte muligheter til å utvikle bl.a. naturbasert reiseliv.

Naturmangfoldloven stiller strenge naturfaglige krav til opprettelse av nasjonalparker. Foreløpig vet jeg ikke nok om hvorvidt verdiene i Østmarka tilfredsstiller disse kravene. Jeg har derfor bedt Miljødirektoratet om å sørge for at det blir utført naturfaglige registreringer slik at jeg kan vurdere om Østmarka tilfredsstiller kravene til å kunne bli nasjonalpark. I hvilken grad områdene bærer preg av urørthet vil også inngå i disse vurderingene.

Når jeg får kunnskap om de konkrete naturverdiene, skal det vurderes om det skal settes i gang en verneplanprosess etter naturmangfoldloven med sikte på å opprette en nasjonalpark i Østmarka. Foreløpig pågår det altså kun en kartleggingsprosess.

Jeg har heller ikke tatt stilling til konkret areal i Østmarka som skal vurderes som nasjonalpark. Et avgrensingsforslag vil først komme når en verneplanprosess starter. Miljødirektoratet er imidlertid bedt om ta utgangspunkt i de tidligere forslagene fra Østmarkas Venner for å kunne ha et utgangspunkt for registreringsarbeidet. Et konkret forslag til avgrensing vil være avhengig av resultatet av kartleggingen. Tilsvarende vil vernebestemmelsene og restriksjonsnivået være avhengig av hvilke verdier som skal ivaretas. Avgrensingsforslag vil sammen med forslag til vernebestemmelser, bli sendt på en bred høring. Endelig avgrensing og fastsettelse av vernebestemmelser skjer gjennom vedtak av Kongen i statsråd etter at det er foretatt en grundig vurdering og avveining av verneinteresser opp mot andre samfunnsinteresser.

Hvorvidt et senere verneforslag vil omfatte privat grunn er for tidlig å si noe om nå.

Innlegget er hentet fra nettsiden til Stortinget 03.05.18.

 

Styret.