Hei hyttevenner

Styret har forfattet og sendt et brev til Miljødirektoratet vedrørende nasjonalpark saken i Østmarka.
Dette på bakgrunn av «Nasjonalpark i Østmarka», rapport nr. 3/2018 datert 17. desember 2018.
Vi mener at det er svakheter ved Fylkesmannens rapport, og tar derfor i dette brevet opp forhold som vi mener bør tas med i den videre saksbehandlingen.

Under følger en link til brevet som er sendt til Miljødirektoratet fra Rausjømarka vel.

Hilsen styret

rvbrevtilmiljc3b8direktoratet2019-01-28undertegnet

Litt om Nasjonalpark i Østmarka.

Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik

(Sp) til klima- og miljøministeren.

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hva et nasjonalparkvern i Østmarka vil innebære ut over det eksisterende vernet etter markaloven og naturmangfoldsloven, anser statråden Oslo kommunes eiendom i Enebakk for å være «urørt natur», og vil et utvidet skogvern i Østmarka etter statsrådens mening kun være aktuelt som frivillig vern?

Begrunnelse

I Jeløyerklæringen av januar 2018 sies det at regjeringen vil vurdere «supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka)».

I Østmarka finnes det allerede to områder som er vernet som naturreservat (høyeste form for vern – strengere enn nasjonalpark). Det er Østmarka naturreservat på knappe 18 kvadratkilometer og Ramstadslottet naturreservat på 2,23 kvadratkilometer.

Enebakk kommune, hvor det foreslåtte nasjonalparkområdet i Østmarka ligger (det er Oslo kommunes eiendom), har gått imot forslaget om nasjonalpark. Det området som ofte løftes fram når man ønsker nasjonalpark i Østmarka ligger innenfor markagrensa og er vernet gjennom bestemmelsene i denne.

Østmarka kan vanskelig beskrives som urørt natur. Det har i lange tider vært skogsdrift i de fleste deler av marka. Aktiviteten var såpass stor at det var egen skole her inne, Rausjø skole. Hogst har fortsatt etter dette.

Svar

Ola Elvestuen: Jeg er glad for at representanten Gjelsvik er opptatt av Østmarka; et bynært naturområde av stor betydning for svært mange i hovedstadsregionen. Østmarka brukes til friluftsliv både sommer og vinter, og det er både natur- og kulturhistoriske verdier knyttet til denne delen av Marka. Disse verdiene bør tas vare på for framtidige generasjoner. Jeg er derfor glad for at vi, som Gjelsvik påpeker, har både to naturreservater her, og at markaloven bl.a. bidrar til å sikre friluftsinteressene i Østmarka. En nasjonalpark vil imidlertid gi en sterkere og mer helhetlig beskyttelse av Østmarka enn hva som følger av markaloven. I Marka vil det som hovedregel kunne drives skogsdrift, og det vil kunne bygges skogsbilveier mv. Det vil også kunne bygges kraftledninger, offentlige veier og annen infrastruktur. Slike tiltak vil som en hovedregel ikke være tillatt i nasjonalparker. En nasjonalpark vil sikre Østmarka for Oslos befolkning i generasjoner framover. Nasjonalparkstatus er dessuten en viktig merkevare som vil få positive ringvirkninger for kommunene ved økte muligheter til å utvikle bl.a. naturbasert reiseliv.

Naturmangfoldloven stiller strenge naturfaglige krav til opprettelse av nasjonalparker. Foreløpig vet jeg ikke nok om hvorvidt verdiene i Østmarka tilfredsstiller disse kravene. Jeg har derfor bedt Miljødirektoratet om å sørge for at det blir utført naturfaglige registreringer slik at jeg kan vurdere om Østmarka tilfredsstiller kravene til å kunne bli nasjonalpark. I hvilken grad områdene bærer preg av urørthet vil også inngå i disse vurderingene.

Når jeg får kunnskap om de konkrete naturverdiene, skal det vurderes om det skal settes i gang en verneplanprosess etter naturmangfoldloven med sikte på å opprette en nasjonalpark i Østmarka. Foreløpig pågår det altså kun en kartleggingsprosess.

Jeg har heller ikke tatt stilling til konkret areal i Østmarka som skal vurderes som nasjonalpark. Et avgrensingsforslag vil først komme når en verneplanprosess starter. Miljødirektoratet er imidlertid bedt om ta utgangspunkt i de tidligere forslagene fra Østmarkas Venner for å kunne ha et utgangspunkt for registreringsarbeidet. Et konkret forslag til avgrensing vil være avhengig av resultatet av kartleggingen. Tilsvarende vil vernebestemmelsene og restriksjonsnivået være avhengig av hvilke verdier som skal ivaretas. Avgrensingsforslag vil sammen med forslag til vernebestemmelser, bli sendt på en bred høring. Endelig avgrensing og fastsettelse av vernebestemmelser skjer gjennom vedtak av Kongen i statsråd etter at det er foretatt en grundig vurdering og avveining av verneinteresser opp mot andre samfunnsinteresser.

Hvorvidt et senere verneforslag vil omfatte privat grunn er for tidlig å si noe om nå.

Innlegget er hentet fra nettsiden til Stortinget 03.05.18.

 

Styret.

Første steg mot nasjonalpark i Østmarka.

Nyhet | Dato: 04.03.2018 fra Regjeringen.no

Til info:

Regjeringen starter nå arbeidet med å kartlegge verneverdiene i Østmarka. Dette er første fase på veien mot en nasjonalpark i Østmarka.

I Østmarka ved Oslo finner vi blant annet en rik kulturhistorie, gammel barskog og leveområder for storfugl. Østmarka brukes også til friluftsliv året rundt for store deler av Oslos befolkning, og mange har tatt til orde for å opprette nasjonalpark.

– En nasjonalpark vil sikre viktige kultur- og naturverdiene for Oslos befolkning i mange generasjoner. I dag er det ikke full lokalpolitisk enighet om opprettelse av nasjonalpark i Østmarka, men jeg mener det er tilstrekkelig oppslutning til å utrede naturverdiene i området. Når denne kartleggingen er gjennomført, vil jeg ta stilling til om det skal startes en formell verneplanprosess med sikte på å opprette nasjonalpark i Østmarka, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

I tråd med Jeløya-plattformen ønsker nå regjeringen å utrede om det er naturfaglige verdier som kvalifiserer til status som nasjonalpark i Østmarka. Det er 39 nasjonalparker på Fastlands-Norge, men ingen i de sentrale barskogområdene på Østlandet.

Før oppstart av en formell verneplanprosess, må naturverdiene kartlegges. Naturmangfoldloven stiller strenge krav. En nasjonalpark skal være et større naturområde med spesielle kvaliteter, og hvor det ikke er tyngre tekniske inngrep. Det må derfor gjennomføres naturfaglige utredninger for å dokumentere om området tilfredsstiller kravene som naturmangfoldloven stiller.

Styret vil følge opp saken og vil informere underveis i sakens gang.

Styret.

 

 

Nytt vedrørende Nasjonalpark

 

I den nye regjeringsplattformen fra Jeløya 2018 står det følgende :

Regjeringen vil:

• «Vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka).» 

Enebakk kommune, ved Arbeiderpartiet, er i mot Nasjonalpark i Østmarka, men i praksis betyr dette at Enebakk kommune kan overstyres. Styret vil følge med i utviklingen av denne saken fremover.

Styret

 

Naturmangfoldloven

Arbeid for å vurdere suppleringsvern etter Naturmangfoldloven vil sannsynligvis starte i 2018.

Til informasjon:

Da forslaget om nasjonalpark i Østmarka ble behandlet i Stortinget tidligere i år, uttalte bl. a. statsråden at det vil bli satt i gang prosesser med å utrede suppleringsvern etter Naturmangfoldloven i noen fylker. Det er Miljødirektoratet som gir fylkesmennene i oppdrag å starte slikt arbeid. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ikke fått et slikt oppdrag, men det forventes at de vil få det til neste år.

Styret mai 2017.

Nasjonalpark nytt.

Forslag i Stortinget om å opprette nasjonalpark Østmarka

Stortingsrepresentantene Åsmund Aukrust (AP), Eirin Sund (AP), Abid Q. Raja (V), Ola Elvestuen (V), Heikki Eidsvoll Holmås (SV), Bård Vegar Solhjell (SV) og Rasmus Hansson (MDG) fremmet 1. mars 2016 forslag om å be regjeringen starte et arbeid med å opprette nasjonalpark Østmarka og nasjonalpark Preikestolen, og å legge frem sak for Stortinget om dette (Dok 8:59S (2015-2016)).

De skriver blant annet:

Oslo kommune har tatt initiativ til at Østmarka skal bli nasjonalpark. I Østmarkas indre deler finnes det største gjenværende inngrepsfrie naturområdet innen Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold, samt Hedmark og Oppland sør for Gjøvik–Ringsaker–Elverum. Ingen andre skogsområder i Marka, eller på hele Østlandet, har tilsvarende naturkvaliteter. Dette kan være siste mulighet for å opprette en nasjonalpark i skogsområdene i Sørøst-Norge. Østmarkas verdifulle natur er ikke godt nok sikret gjennom markaloven, og status som nasjonalpark vil sikre at naturkvalitetene slik de er i dag blir tatt vare på for kommende generasjoner.

Saken er til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité. Komitéen skal etter planen fremme en innstilling 9 februar 2017.

Det er delte oppfatninger om denne saken i Rausjømarka Vel, men i tråd med årsmøtevedtak arbeider styret for at hytteeierinteressene uansett utfall skal bli behørig ivaretatt. Informasjon vil bli lagt ut fortløpende om denne saken som trolig blir den store på neste års årsmøte i mars.

Styret i vellet er opptatt av at hytteeierinteressene ivaretas og arbeider med spørsmålet om hva en eventuell nasjonalpark vil kunne bety for oss.

styret.

Nytt fra styret

Det nyvalgte styret etter årsmøtet hadde sitt første møte 24. mai. Etter at styret konstituerte seg, ser det nye styret slik ut. Ny leder er Reidar Skaug Høymork, Rausjø, og som ny sekretær etter Høymork tar Pål Erik Jensen, Tonevann, over. Espen Amundsen, Rausjø, fortsetter som kasserer. De fire styremedlemmene som da gjenstår er også gode, kjente navn: Unni-Merete Langlo, Per Wangen, begge Mosjøen, Tomm Karlsen, Rausjø, og avtroppende styreleder, Tormod Heggen, Luttjern. Det blir imidlertid ingen endringer på Rausjømarkadagen 13. august. Det er stadig Tormod som vil tenne grillen og stå for steking og oppskjæring av lammet.
Fra styremøtet tar vi også med at det endelig har gått i orden med nye kjørelegitimasjoner. Vi avventer kun en ørliten formell endring i avtalen mellom Rausjømarka Vel og Oslo kommune, og så kan nye kjørelegitimasjoner sendes ut. Det vil si: til de 27 medlemmene som ikke har betalt kontingenten til vellet – betalingsfristen var 30. april – vil det ikke bli sendt ut slik legitimasjon før kontingenten er betalt. På Rausjøvegen kjører hytteeiere i kraft av hjemler i skjøtene, og kjørelegitimasjoner er kun et ledd i samarbeidet mellom vellet og Oslo kommune for å lette kontrollen med ferdselen og ønsket om å hindre ulovlig kjøring. Men man kan likevel unngå å få problemer om man har det nye kjørebeviset i frontruten når man parkerer bilen ved hytta. Sjekk bare at du har betalt din kontingent til Rausjømarka Vel.

Sommerhilsen fra styret.

Nytt fra styret.

Fra styremøtet 25.8. 2015
Styret møttes 25. august, og blant sakene kan nevnes at årets grilldag på Badeplassen ble notert som en ny suksess. Forberedelser for neste år er alt i gang.
Det jobbes mot å få til et møte med Oslo kommune ved Bymiljøetaten i høst, men fortsatt gjelder – og det er også etaten innforstått med – at kjøretillatelsene med utløpsdato 31.12. 2014 fortsatt gjelder. Imidlertid vil styret innskjerpe at plikten til å lukke bommen ved Bysetermosen etter hver passering også fortsatt gjelder.
Styret vil forberede seg grundig til et slikt møte der kjøring på vegene trolig blir det viktigste temaet. Styret oppfordrer alle som måtte ha relevant informasjon om emnet, om å melde fra til styret.
Ellers ser Østmarka og hytteområdet vårt ut til å bli et aktuelt tema også i valgkampen, der hver og en får gjøre seg opp sin mening og si sin mening gjennom stemmeseddelen.
Godt valg!

vennlig hilsen styret.

Årsmøte 2016

Årsmøtet planlegges til 10.mars-2016 kl.19.00. Møtested er ikke bestemt enda.

Formell møteinnkalling blir sendt ut i god tid før møtet.