Nasjonalpark i Østmarka, oppfølging.

Hei hyttevenner.

Miljødirektoratet har i brev til Klima- og miljødepartementet 12. mars 2019 anbefalt at det igangsettes en prosess med sikte på å etablere en nasjonalpark i Østmarka på 50-70 kvadratkilometer. Inngrepene i Østmarka er for store, men ved å tilbakeføre en del inngrep som blant annet veier og demninger, vil man kunne oppfylle kravene til nasjonalpark som naturmangfoldloven (§35) stiller. Brevet sier ikke noe om hvor store inngrep som må tilbakeføres. Noen av hogstfeltene vurderes også som for store, men i et langsiktig perspektiv vil effekten av dem bli eliminert.

Miljødirektoratet anbefaler også at dagens to naturreservater nedlegges, og at områdene inngår i en nasjonalpark.

Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen har sagt følgende om Miljødirektoratets anbefaling:

«Endelig kan vi få nasjonalpark nær Oslo. Jeg foreslo i sin tid at det burde etableres en nasjonalpark i Østmarka. Nå vil jeg gå videre med dette arbeidet med bakgrunn i Miljødirektoratets anbefaling. Østmarka har store naturverdier. Vi er nå et skritt nærmere en nasjonalpark»

Les følgende brev: klikk på lenke  under:

Svar pa oppdrag – vurdering av om Østmarka har kvaliteter som tilfredsstiller naturmangfoldlovens krav til nasjonalpark

Vedlegg 1_NP-Østmarka_inngrepsstatus

MVH
Styret.

Nasjonalpark nytt fra styret.

Hei hyttevenner

Det er ønsker om å etablere nasjonalpark i Østmarka, men før dette kan avgjøres, må det avklares om naturverdiene er av en slik karakter som naturmangfoldloven krever, og at det ikke foreligger for store naturinngrep. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har foretatt en faktainnsamling og vurdering og har anbefalt at det settes i gang en verneprosess med sikte på å etablere en nasjonalpark. Saken er nå til vurdering i Miljødirektoratet som skal gi sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet som så skal konkludere.

Rausjømarka Vel er opptatt av god saksbehandling i denne prosessen. Det ikke er lagt opp til høringer eller medvirkning, men vellet har benyttet seg av muligheten for å gi uttrykk for synspunkter. Basert på svaret som vi har mottatt fra Miljødirektoratet 4. februar 2019, er vi usikre på hvor grundig direktoratet vil vurdere de tyngre naturinngrepene i området, og hvordan de vil bruke Miljødirektoratets kart over inngrepsfrie naturområder (INON). På denne bakgrunn har vi sendt et svarbrev til Miljødirektoratet og tatt opp problemstillinger som vi mener er viktige.

Du finner lenke til vårt svarbrev her:RV Svarbrev til Miljødirektoratet – 2019-02 AS

MVH
Styret

 

Nasjonalparksaken, oppfølging.

Hei Hyttevenner

Under følger svaret fra Miljødirektoratet på vårt brev datert 4. februar:

Til Rausjømarkas Vel

Vi har mottatt brevet og takker for innspillet angående vurdering av vernegrunnlag i Østmarka. INON området i østmarka er tilgjengelig i naturbase https://kart.naturbase.no/, se utsnitt fra denne nedenfor. INON området dekkes i all hovedsak av Østmarka naturreservat. Vi kan legge til at INON status ikke vil være avgjørende for vår vurdering da grunnlaget for denne vil være Naturmangfoldloven med sine rammer. Kartet over INON område i Østmarka finnes også som vedlegg til Fylkesmannens vurdering.

Vår vurdering av vernegrunnlaget i Østmarka vil være offentlig og vi sender dere den i kopi.

Rødt skravert område er Østmarka naturreservat. Grønt, underliggende område er INON området.

MVH
Styret

 

Hei hyttevenner

Styret har forfattet og sendt et brev til Miljødirektoratet vedrørende nasjonalpark saken i Østmarka.
Dette på bakgrunn av «Nasjonalpark i Østmarka», rapport nr. 3/2018 datert 17. desember 2018.
Vi mener at det er svakheter ved Fylkesmannens rapport, og tar derfor i dette brevet opp forhold som vi mener bør tas med i den videre saksbehandlingen.

Under følger en link til brevet som er sendt til Miljødirektoratet fra Rausjømarka vel.

Hilsen styret

rvbrevtilmiljc3b8direktoratet2019-01-28undertegnet

Litt om Nasjonalpark i Østmarka.

Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik

(Sp) til klima- og miljøministeren.

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hva et nasjonalparkvern i Østmarka vil innebære ut over det eksisterende vernet etter markaloven og naturmangfoldsloven, anser statråden Oslo kommunes eiendom i Enebakk for å være «urørt natur», og vil et utvidet skogvern i Østmarka etter statsrådens mening kun være aktuelt som frivillig vern?

Begrunnelse

I Jeløyerklæringen av januar 2018 sies det at regjeringen vil vurdere «supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka)».

I Østmarka finnes det allerede to områder som er vernet som naturreservat (høyeste form for vern – strengere enn nasjonalpark). Det er Østmarka naturreservat på knappe 18 kvadratkilometer og Ramstadslottet naturreservat på 2,23 kvadratkilometer.

Enebakk kommune, hvor det foreslåtte nasjonalparkområdet i Østmarka ligger (det er Oslo kommunes eiendom), har gått imot forslaget om nasjonalpark. Det området som ofte løftes fram når man ønsker nasjonalpark i Østmarka ligger innenfor markagrensa og er vernet gjennom bestemmelsene i denne.

Østmarka kan vanskelig beskrives som urørt natur. Det har i lange tider vært skogsdrift i de fleste deler av marka. Aktiviteten var såpass stor at det var egen skole her inne, Rausjø skole. Hogst har fortsatt etter dette.

Svar

Ola Elvestuen: Jeg er glad for at representanten Gjelsvik er opptatt av Østmarka; et bynært naturområde av stor betydning for svært mange i hovedstadsregionen. Østmarka brukes til friluftsliv både sommer og vinter, og det er både natur- og kulturhistoriske verdier knyttet til denne delen av Marka. Disse verdiene bør tas vare på for framtidige generasjoner. Jeg er derfor glad for at vi, som Gjelsvik påpeker, har både to naturreservater her, og at markaloven bl.a. bidrar til å sikre friluftsinteressene i Østmarka. En nasjonalpark vil imidlertid gi en sterkere og mer helhetlig beskyttelse av Østmarka enn hva som følger av markaloven. I Marka vil det som hovedregel kunne drives skogsdrift, og det vil kunne bygges skogsbilveier mv. Det vil også kunne bygges kraftledninger, offentlige veier og annen infrastruktur. Slike tiltak vil som en hovedregel ikke være tillatt i nasjonalparker. En nasjonalpark vil sikre Østmarka for Oslos befolkning i generasjoner framover. Nasjonalparkstatus er dessuten en viktig merkevare som vil få positive ringvirkninger for kommunene ved økte muligheter til å utvikle bl.a. naturbasert reiseliv.

Naturmangfoldloven stiller strenge naturfaglige krav til opprettelse av nasjonalparker. Foreløpig vet jeg ikke nok om hvorvidt verdiene i Østmarka tilfredsstiller disse kravene. Jeg har derfor bedt Miljødirektoratet om å sørge for at det blir utført naturfaglige registreringer slik at jeg kan vurdere om Østmarka tilfredsstiller kravene til å kunne bli nasjonalpark. I hvilken grad områdene bærer preg av urørthet vil også inngå i disse vurderingene.

Når jeg får kunnskap om de konkrete naturverdiene, skal det vurderes om det skal settes i gang en verneplanprosess etter naturmangfoldloven med sikte på å opprette en nasjonalpark i Østmarka. Foreløpig pågår det altså kun en kartleggingsprosess.

Jeg har heller ikke tatt stilling til konkret areal i Østmarka som skal vurderes som nasjonalpark. Et avgrensingsforslag vil først komme når en verneplanprosess starter. Miljødirektoratet er imidlertid bedt om ta utgangspunkt i de tidligere forslagene fra Østmarkas Venner for å kunne ha et utgangspunkt for registreringsarbeidet. Et konkret forslag til avgrensing vil være avhengig av resultatet av kartleggingen. Tilsvarende vil vernebestemmelsene og restriksjonsnivået være avhengig av hvilke verdier som skal ivaretas. Avgrensingsforslag vil sammen med forslag til vernebestemmelser, bli sendt på en bred høring. Endelig avgrensing og fastsettelse av vernebestemmelser skjer gjennom vedtak av Kongen i statsråd etter at det er foretatt en grundig vurdering og avveining av verneinteresser opp mot andre samfunnsinteresser.

Hvorvidt et senere verneforslag vil omfatte privat grunn er for tidlig å si noe om nå.

Innlegget er hentet fra nettsiden til Stortinget 03.05.18.

 

Styret.

Første steg mot nasjonalpark i Østmarka.

Nyhet | Dato: 04.03.2018 fra Regjeringen.no

Til info:

Regjeringen starter nå arbeidet med å kartlegge verneverdiene i Østmarka. Dette er første fase på veien mot en nasjonalpark i Østmarka.

I Østmarka ved Oslo finner vi blant annet en rik kulturhistorie, gammel barskog og leveområder for storfugl. Østmarka brukes også til friluftsliv året rundt for store deler av Oslos befolkning, og mange har tatt til orde for å opprette nasjonalpark.

– En nasjonalpark vil sikre viktige kultur- og naturverdiene for Oslos befolkning i mange generasjoner. I dag er det ikke full lokalpolitisk enighet om opprettelse av nasjonalpark i Østmarka, men jeg mener det er tilstrekkelig oppslutning til å utrede naturverdiene i området. Når denne kartleggingen er gjennomført, vil jeg ta stilling til om det skal startes en formell verneplanprosess med sikte på å opprette nasjonalpark i Østmarka, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

I tråd med Jeløya-plattformen ønsker nå regjeringen å utrede om det er naturfaglige verdier som kvalifiserer til status som nasjonalpark i Østmarka. Det er 39 nasjonalparker på Fastlands-Norge, men ingen i de sentrale barskogområdene på Østlandet.

Før oppstart av en formell verneplanprosess, må naturverdiene kartlegges. Naturmangfoldloven stiller strenge krav. En nasjonalpark skal være et større naturområde med spesielle kvaliteter, og hvor det ikke er tyngre tekniske inngrep. Det må derfor gjennomføres naturfaglige utredninger for å dokumentere om området tilfredsstiller kravene som naturmangfoldloven stiller.

Styret vil følge opp saken og vil informere underveis i sakens gang.

Styret.

 

 

Nytt vedrørende Nasjonalpark

 

I den nye regjeringsplattformen fra Jeløya 2018 står det følgende :

Regjeringen vil:

• «Vurdere supplering av nasjonalparkplanen. Lokal medvirkning og aksept er en forutsetning for opprettelse av nye nasjonalparker, men det åpnes for å ta regionale hensyn (for eksempel i Østmarka).» 

Enebakk kommune, ved Arbeiderpartiet, er i mot Nasjonalpark i Østmarka, men i praksis betyr dette at Enebakk kommune kan overstyres. Styret vil følge med i utviklingen av denne saken fremover.

Styret

 

Naturmangfoldloven

Arbeid for å vurdere suppleringsvern etter Naturmangfoldloven vil sannsynligvis starte i 2018.

Til informasjon:

Da forslaget om nasjonalpark i Østmarka ble behandlet i Stortinget tidligere i år, uttalte bl. a. statsråden at det vil bli satt i gang prosesser med å utrede suppleringsvern etter Naturmangfoldloven i noen fylker. Det er Miljødirektoratet som gir fylkesmennene i oppdrag å starte slikt arbeid. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ikke fått et slikt oppdrag, men det forventes at de vil få det til neste år.

Styret mai 2017.

Nasjonalpark nytt.

Forslag i Stortinget om å opprette nasjonalpark Østmarka

Stortingsrepresentantene Åsmund Aukrust (AP), Eirin Sund (AP), Abid Q. Raja (V), Ola Elvestuen (V), Heikki Eidsvoll Holmås (SV), Bård Vegar Solhjell (SV) og Rasmus Hansson (MDG) fremmet 1. mars 2016 forslag om å be regjeringen starte et arbeid med å opprette nasjonalpark Østmarka og nasjonalpark Preikestolen, og å legge frem sak for Stortinget om dette (Dok 8:59S (2015-2016)).

De skriver blant annet:

Oslo kommune har tatt initiativ til at Østmarka skal bli nasjonalpark. I Østmarkas indre deler finnes det største gjenværende inngrepsfrie naturområdet innen Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold, samt Hedmark og Oppland sør for Gjøvik–Ringsaker–Elverum. Ingen andre skogsområder i Marka, eller på hele Østlandet, har tilsvarende naturkvaliteter. Dette kan være siste mulighet for å opprette en nasjonalpark i skogsområdene i Sørøst-Norge. Østmarkas verdifulle natur er ikke godt nok sikret gjennom markaloven, og status som nasjonalpark vil sikre at naturkvalitetene slik de er i dag blir tatt vare på for kommende generasjoner.

Saken er til behandling i Stortingets energi- og miljøkomité. Komitéen skal etter planen fremme en innstilling 9 februar 2017.

Det er delte oppfatninger om denne saken i Rausjømarka Vel, men i tråd med årsmøtevedtak arbeider styret for at hytteeierinteressene uansett utfall skal bli behørig ivaretatt. Informasjon vil bli lagt ut fortløpende om denne saken som trolig blir den store på neste års årsmøte i mars.

Styret i vellet er opptatt av at hytteeierinteressene ivaretas og arbeider med spørsmålet om hva en eventuell nasjonalpark vil kunne bety for oss.

styret.

Nytt fra styret

Det nyvalgte styret etter årsmøtet hadde sitt første møte 24. mai. Etter at styret konstituerte seg, ser det nye styret slik ut. Ny leder er Reidar Skaug Høymork, Rausjø, og som ny sekretær etter Høymork tar Pål Erik Jensen, Tonevann, over. Espen Amundsen, Rausjø, fortsetter som kasserer. De fire styremedlemmene som da gjenstår er også gode, kjente navn: Unni-Merete Langlo, Per Wangen, begge Mosjøen, Tomm Karlsen, Rausjø, og avtroppende styreleder, Tormod Heggen, Luttjern. Det blir imidlertid ingen endringer på Rausjømarkadagen 13. august. Det er stadig Tormod som vil tenne grillen og stå for steking og oppskjæring av lammet.
Fra styremøtet tar vi også med at det endelig har gått i orden med nye kjørelegitimasjoner. Vi avventer kun en ørliten formell endring i avtalen mellom Rausjømarka Vel og Oslo kommune, og så kan nye kjørelegitimasjoner sendes ut. Det vil si: til de 27 medlemmene som ikke har betalt kontingenten til vellet – betalingsfristen var 30. april – vil det ikke bli sendt ut slik legitimasjon før kontingenten er betalt. På Rausjøvegen kjører hytteeiere i kraft av hjemler i skjøtene, og kjørelegitimasjoner er kun et ledd i samarbeidet mellom vellet og Oslo kommune for å lette kontrollen med ferdselen og ønsket om å hindre ulovlig kjøring. Men man kan likevel unngå å få problemer om man har det nye kjørebeviset i frontruten når man parkerer bilen ved hytta. Sjekk bare at du har betalt din kontingent til Rausjømarka Vel.

Sommerhilsen fra styret.