For fisking i Rausjømarka gjelder de generelle reglene for Oslomarka.
Hytteeiere kan fritt fiske fra egen eiendom. Ellers må det løses fiskekort. Kortet gir bare rett til fiske med stang eller håndsnøre (oter er forbudt), og med ett redskap av gangen.
Minstemål for ørret er 25 cm. Alt fiske er forbudt i elver og bekker i oktober måned. Fiske fra båt er tillatt i Tonevann, Mosjøen, Børtervann og Rausjøen.
NB! Fiskere som blir påtruffet uten gyldig fiskekort må betale en kontrollavgift på kr 350,-
Se også nettsidene til Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA).
Det er satt opp fiskekortautomat på Bysetermosen.
Her er de viktigste reglene for krepsing:
- Krepsefisket er fra 6. august kl 18:00 til 31. august kl 24:00.
- Minstemål på kreps som kan fanges er 9,5 cm fra halespissen til ytterst på «panna».
- Teiner skal ha minste maskevidde på 21 mm.
- Dykking etter kreps er forbudt.
Hytteeiere kan krepse fra egen tomt. For øvrig må det løses krepsekort.
Fra 2008 har OFA bestemt seg for å frede krepsen i «våre» vann annethvert år. Fredningen er senere utvidet til også å gjelde i 2009. Rausjømarka vel oppfordrer alle hytteeiere til å slutte seg til disse fredningsperiodene.
Nærmere informasjon om krepsekort fås hos Oslomarkas Fiskeadministrasjon (OFA).
OFA vil også at alle som fanger kreps fyller ut et registreringsskjema (pdf-format) og sender det til dem.
Krepsens historie i Rausjømarka er ikke så veldig lang, men den er noe spesiell. Historien sier at krepsen kom til Rausjømarka ved et uhell: Sokneprest Hans Leganger Steenbuch virket i Enebakk fra 1840 til 1853. Han var tydeligvis meget glad i kreps, og hadde bestilt en kurv med levende kreps som skulle leveres med bud på prestegården. Men da budet kom til kirkebroen, var han så tørst at han måtte ned til elven for å drikke.Han satte fra seg krepsekurven på broen, men da han kom opp igjen, så han at kurven hadde veltet og all krepsen forsvunnet i elva. Derfra har krepsen vandret opp Ekebergdalen til Børtervannene og spredd seg videre derfra. Det ser ut til at krepsen har likt seg godt i Rausjømarka, siden den har spredd seg til nesten alle vannene og til tider vært meget tallrik.
Nå ser bestanden dessverre ut til å være på tilbakegang.